Hva gjør man når noen nær dør? Få huskelisten her

Publisert 13. mai 2024 | Sist endret 13. mai 2024

Å vite hva man skal gjøre når noen dør kan være en utfordrende og følelsesmessig krevende prosess for de fleste, spesielt når man også bearbeider sorgen etter en kjær.

Ved å følge noen steg i riktig rekkefølge kan du imidlertid lette prosessen og minimere stresset for deg og din familie.

Her er en guide med en oversiktlig huskeliste så du enklere kan navigere deg gjennom denne følsomme delen av livet.

Start med umiddelbare forhold

Det kan være vanskelig å vite hva man bør gjøre først når noen som står deg nær dør. Listen over praktiske oppgaver kan føles lang og vanskelig å få oversikt over.

Mange spørsmål kan dukke oppe, som: Hvordan planlegger man en begravelse? Hva med regningene og husleien som den avdøde betalte? Hvilke attester og dokumenter må hentes og leveres, og hvordan håndterer man arv og gjeld?

Vi forstår at det kan være vanskelig å vite hvilke oppgaver som finnes, og hvordan og når man bør utføre dem. Ikke minst forstår vi at oppgavene etter et dødsfall kan føles overveldende og nærmest uoverkommelige midt i sorgen.

Derfor har vi laget en veiledning med konkrete steg i form av en optimal huskeliste, slik at du får oversikten over alt som skal gjøres og når, på en enkel måte. Alt må nemlig ikke gjøres med én gang.

Det viktigste er å starte med å håndtere umiddelbare forhold.

Dette inkluderer å arrangere begravelse eller kremasjon, informere nære venner, familiemedlemmer og andre om den avdødes bortgang, og håndtere eventuelle akutte økonomiske forpliktelser, som regninger eller husleie.

Les videre for å få vår omfattende huskeliste. Listen er delt opp i to deler:

1. Det du bør gjøre med engang etter dødsfallet har skjedd
2. Det du kan vente med til noen uker etter personen gikk bort eller etter begravelsen.

Den fullstendige huskelisten når noen dør

Dette bør du gjøre med engang etter et dødsfall:

Her har vi utarbeidet en sjekkliste over det du bør starte med umiddelbart etter dødsfallet.

• 1: Få dødsattest fra legen:

Kontakt legevakten om dødsfallet skjedde hjemme. Hvis det skjedde på sykehuset eller sykehjemmet, tar personalet ansvaret for dette. Attesten sendes digitalt inn til Skatteetaten og Folkeregisteret av legen. Det tar vanligvis noen dager for Skatteetaten og Folkeregisteret å registrere informasjonen om dødsfallet.

Når norske borgere dør i utlandet, skal myndighetene kontakte den norske ambassaden eller konsulatet i det landet hvor personen døde. Disse skal deretter sende inn dødsattesten til Skattedirektoratet.

Mange offentlige myndigheter, private selskaper, banker og forsikringsselskaper henter deretter informasjon om at personen har gått bort fra Folkeregisteret.

• 2: Ta kontakt med et begravelsesbyrå:

De kan hjelpe deg med oppgavene i forbindelse med begravelsen og gi deg den informasjonen du trenger. De kan også hente den avdøde. Begravelsesbyråer har ofte døgnvakt, slik at du kan få hjelpen når du trenger det.

Det kan være lurt å kontakte minst to byråer og be om et pristilbud, slik at du kan sammenligne prisene.

Deretter kan du begynne å planlegge begravelsen i kombinasjon med de to neste trinn på denne listen.

I Norge kan man også gjøre alt selv i forhold til begravelsen, men de fleste finner det finner det lettere å få hjelp i denne prosessen, skriver forsikringsselskapet Gjensidige.

Som regel finner begravelsesseremonien sted 1-2 uker etter dødsfallet, og gravlegging skal skje senest 10 virkedager etter dødsfallet, skriver Regjeringen.no. Det er én person som skal ha det formelle ansvaret for gravferden og er ansvarlig for signering av det som trengs.

• 3: Sjekk om den avdøde har noen krav eller ønsker for sin begravelse:

Den avdøde kan ha ønsker om hvordan begravelsen skal foregå, og ha lagt denne informasjonen enten i boligen eller et annet sted.

Det kan være lurt å finne denne informasjonen så snart som mulig, slik du kan formidle retningslinjene til begravelsesbyrået eller slik du vet hva du skal forholde deg til, om det er du som skal ordne begravelsen.

• 4: Informer om at personen har gått bort:

Det er også mange som legger inn en dødsannonse i lokalavisen.

• 5: Samle regninger, avtaler og kontoutskrifter:

Det kan være lurt å ordne posten som har kommet inn. Det kan også være fornuftig å kontakte Posten og be om midlertidig adresseendring eller ettersending av post. Med midlertidig adresseendring eller ettersending referer man til prosessen med å viderekoble posten som er adressert til den avdøde til en annen adresse.

Både midlertidig adresseendring og ettersending av post kan være nødvendig for å sikre at viktig informasjon og dokumentasjon blir mottatt og håndtert riktig i etterkant av en persons bortgang. Det er vanligvis en del av den administrative prosessen med å håndtere avdødes post og forpliktelser, og sørge for at alle relevante juridiske og økonomiske forpliktelser blir oppfylt. Det kan også være post fra venner, familie eller annet som er nyttig å få med seg mens man ordner opp etter avdødes bortgang.

Det kan også være smart å stoppe løpende kostnader ved å kontakte foreninger eller andre organisasjoner som den avdøde var medlem av. I tillegg til å stoppe abonnementer som telefon, aviser, internett, strømmetjenester og kabel-TV. Det kan også være greit å ta kontakt med forsikringsselskaper og lignende for å få informasjon om kundeforholdet og lukke det.

Når banken mottar melding om dødsfallet, stoppes og sperres kundeforholdet mellom den avdøde og banken. Hvis andre enn den avdøde selv hadde tilgang til bankkontoer og lignende, kan disse ikke lenger brukes før arvedokumentene er mottatt, opplyser DNB.

1. Det vil si at alle kort knyttet til avdøde slutter å fungere og skal klippes og kastes.
2. BankID, nettbank, SMS-tjenester og mobilbank blir slettet.
3. Faste betalingsavtaler som e-fakturaer stoppes og slettes. Da er det normalt at leverandørene bak disse betalingsavtalene sender papirfaktura i posten. Dette gjør det enklere for pårørende å se hvilke betalingsavtaler som finnes, og gjør det lettere å handle ut ifra denne informasjonen, for eksempel ved å be om betalingsutsettelse.
4. Faste trekk fra bankkonto til boliglån fortsetter i mange banker, selv om kundeforholdet er sperret.
5. Innbetalinger er som regel også fortsatt mulige.

Selv om mange private selskaper og banker henter informasjon om at personen har gått bort fra Skatteetaten og Folkeregisteret, kan det likevel være lurt å informere banken selv. Som delaktig i dødsboet kan du også be om en kontoutskrift for å gjennomgå personens økonomi og eventuelle regninger, men dette krever at du går videre til neste trinn på denne huskelisten.

Før du ha mottatt skifteattest fra tingretten, kan banken betale regninger i avdødes navn hvis det er knyttet til:

1. Begravelsesseremonien
2. Husleie – også for omsorgsbolig og opphold på sykehjem
3. Strøm
4. Telefon
5. Skadeforsikringer
6. Restskatt

Det er ikke mulig å refundere beløp som allerede er betalt. Derfor kan det være lurt å stoppe de regningene som ikke lenger er nødvendige.

• 6: Skaff deg formuesfullmakt:

Du bør ikke ta stilling til hva som skal gjøres med dødsboet før du har fått oversikt over avdødes formue og gjeld. For å få denne oversikten, må du ha en formuesfullmakt. Denne kan du få ved å kontakte tingretten.

Når du har mottatt fullmakten, kan du sende den inn til den avdødes bank. Dette dokumentet gir deg tilgang slik du kan få oversikt over avdødes bankforhold og skatteopplysninger.

Hvis du er usikker på om personen etterlot seg mer gjeld enn verdier, for eksempel hos kreditorer, kan du be tingretten utstede en proklama. Dette gjør at kreditorer må melde kravene sine innen seks uker, ellers faller gjelden bort, med mindre gjelden er pantesikret.

Dette kan du gjøre etter begravelsen, og bør gjøres i ukene etter dødsfallet:

Her har vi utarbeidet en huskeliste over det du kan gjøre noen uker etter dødsfallet og etter begravelsen.

• 7: Fastsett hvem som er delaktige i dødsboet:

Dette er ofte arvingene og de nærmeste pårørende, som den avdødes gjenlevende ektefelle eller samboer, barn, men kan også være testamentariske arvinger.

• 8: Finne og sikre viktige dokumenter:

Det første skrittet er egentlig å søke gjennom den avdødes viktige dokumenter, som testamente, forsikringspapirer, pensjonsplaner, eiendomsdokumenter og bankkontoinformasjon.

Disse dokumentene vil være viktige for å fastslå og distribuere den avdødes eiendeler i henhold til deres ønsker og gjeldende lovgivning.

• 9: Skifte dødsbo:

Arvingene skal sende inn melding til tingretten om skifte av dødsbo innen 60 dager etter dødsfallet. Det skal også tas stilling til hvilken skifteform som skal benyttes ved arveoppgjøret, og deretter sende inn skjemaet for den valgte løsningen.

«Skifte» betyr oppgjør og fordeling av et bo, dette inkluderer verdier og gjeld.

Privat skifte er mest vanlig og mindre kostbart enn et offentlig skifte. Privatskifte krever at arvingene er enige, og minst én av arvingene må være over 18 år og ta fullt ansvar for gjelden til avdøde.

Har avdøde etterlatt en ektefelle eller samboer, kan man velge å utsette oppgjøret og fordelingen av dødsboet. Dette kalles uskifte.

Ved uskifte har ektefellen i utgangspunktet fri rådighet over både det personen selv eier og det avdøde eide, men kan likevel ikke bruke formuen på en uforsvarlig måte som gjøre at formuen blir vesentlig redusert eller står i fare for å bli det. Er man samboer og ikke gift, har man færre rettigheter og kan kun sitte i uskifte om man har felles barn med den avdøde.

Velger man offentlig skifte, blir skiftet gjort av tingretten. Dette velger man som regel hvis det er en høy grad av uenighet eller konflikt mellom arvingene. Det kan allikevel også være aktuelt om ingen av arvingene ønsker eller har mulighet til å gjøre arbeidet som oppgjøret krever, for eksempel arbeid knyttet til kartlegging av eiendeler, gjeld, opprydning i boet, betaling av gjeld og fordeling av arv.

Å skifte dødsbo sikrer at de etterlatte får en skifteattest, som man må ha mottatt etter maks tre måneder etter dødsdato, dersom regninger skal fortsette å betales fra avdødes konto.

• 10: Rydd opp i avdødes digitale liv:

Det kan være nyttig å få oversikt og gå igjennom avdødes digitale profiler, og eventuelt slette kontoer eller gjøre om til minnesider på Facebook og andre plattformer.

Slettmeg.no har gode veiledninger til hvordan du kan gå frem for å slette en persons profil etter de har gått bort.

For eksempel har de veiledninger til hvordan du kan slette avdøde fra:

Digipost

Google

Microsoft

LinkedIn

Facebook

Snapchat

Instagram

• 11: Motta skifteattest:

Rundt 1 til 2 uker etter at arvingene har sendt inn skjemaet for den skifteformen de har valgt, mottar de en skifteattest som gir tilgang til avdødes bankkonto og annen formue.

Dette gjør det også mulig for de pårørende å undertegne dokumenter og utføre handlinger på vegne av dødsboet, i tillegg til å dekke gjeld og utgifter.

Dersom det er flere arvinger, må den som tar på seg ansvaret for skifteoppgjøret huske å få skriftlig fullmakt fra de andre arvingene for å få tilgang til avdødes bankmidler. Dette kan gjøres via skjemaet som ble fylt ut i forhold til skifteformen, eller man kan som regel også gjøre dette direkte i banken.

Er det flere arvinger som er ansvarlige for boet, må alle disse handle i fellesskap, og alle må signere på oppdrag før dette kan utføres av banken.

• 12: Betale regninger:

Før eiendelene kan fordeles til arvinger eller testamentseksutøvere, må eventuelle gjeld og regninger betales med den avdødes eiendeler. Dette kan inkludere kredittkortgjeld, medisinske regninger, lån og andre økonomiske forpliktelser.

Etter du har mottatt skifteattest fra tingretten, er det mulig å få tilgang til avdødes midler, og man kan derfor også betale regningene selv. Men før du kan få tilgang må du ha sendt inn attesten, eventuelle fullmakter og legitimasjon med signatur til banken, om du ikke er kunde i samme bank.

Hvis den ansvarlige for dødsboet har vært disponent på avdødes kontor før dødsfallet, vil tilgang fra egen nettbank fortsette så snart skiftepapirene er behandlet. Dette gjør det mye enklere å betale regninger.

Om regningene skal sendes til banken og betales fra avdødes konto, må alle arvingene signere på regningene før innsending. Om det er flere arvinger og alle har sendt inn sin fullmakt, trenger kun den som er fullmektig å signere.

Hvis den ansvarlige for boet ikke har hatt tilgang til avdødes konto tidligere, kan det være lurt å opprette en konto for boet i egen nettbank for å betale regninger og fordele arv fra den nye kontoen, anbefaler DNB.

Det er også viktig at du som delaktig eller ansvarlig for dødsboet sørger for at inntektsdeklarasjonen sendes inn til Skatteetaten til rett tid. Når arveskiftet, eller fordelingen av dødsboet, er gjennomført, trenger inntektsdeklarasjonen ikke lenger å sendes inn.

• 13: Arveskifte og gå igjennom dødsboet:

Når de relevante regningene er betalt, kan arven fordeles.

Hvis den avdøde hadde opprettet et testament, skal eiendelene fordeles i samsvar med dets bestemmelser. Hvis det ikke finnes noe testament, vil eiendelene bli fordelt i henhold til gjeldende arverett.

Det er viktig å følge disse instruksjonene nøye for å unngå tvister eller juridiske komplikasjoner.

Det kan også være nødvendig å gå igjennom dødsboet for å fordele eiendelene i boet, i tillegg til å rydde opp og tømme dødsboet.

Få tips til hva du kan gjøre med alt du har arvet her.

Når arveskiftet er gjennomført, er det på tide å avvikle dødsboet. Enten om dere skal beholde eller selge boligen og eiendelene.

• 14: Avslutte den avdødes økonomiske og juridiske forhold:

Når alt er gjort og fordelt, er det viktig å avslutte den avdødes økonomiske og juridiske forhold.

Kontakt en advokat eller juridisk rådgiver for hjelp

Det er ikke alltid lett å vite hva man skal gjøre når noen dør.

For en smidig prosess er det viktig at de involverte i dødsboet blir enige. Det finnes nemlig ingen lov som sier hvordan dere skal gjøre det og det er helt opp til dere selv hvis det ikke er beskrevet klart i et testamente.

Å arbeide med en advokat eller juridisk rådgiver som er spesialisert på arv og dødsbo-regler kan være til stor hjelp. De kan gi veiledning gjennom den juridiske prosessen og sørge for at alle handlinger og dokumenter behandles korrekt og i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.

Selv om det ikke finnes spesifikke dødsbo-regler som sier hvordan involverte i dødsboet skal bli enige, kan juridiske eksperter vanligvis hjelpe.

Ikke glem å søke støtte når noen dør

Nå har vi gått gjennom de praktiske tingene som må gjøres når noen dør. Dette betyr imidlertid ikke at sorgen forsvinner, men forhåpentligvis at en byrde har blitt mindre.

Å gå gjennom alt som må gjøres når noen har gått bort kan være overveldende og følelsesmessig krevende. Selvfølgelig er disse trinnene viktige å ta, men å ta vare på seg selv er også essensielt under prosessen og bør prioriteres.

Søk støtte fra nære venner og familiemedlemmer, eller vurder å møte med en terapeut, rådgiver eller sorggruppe for å bearbeide følelsene og stresset du står opp i under denne perioden.

Oppsummering

Å håndtere alle oppgavene som venter etter et dødsfall, er en viktig og nødvendig prosess som krever tid, tålmodighet og nøyaktighet. Når man i tillegg står midt opp i sorgen, kan denne prosessen ofte føles forvirrende og overveldende. Derfor har vi gjort det oversiktlig og forhåpentligvis lettere å gå igjennom denne vanskelige delen av livet.

Her er en kort oversikt over huskelisten som bør følges etter noen dør.
For å få med forklaringer, kan du lese dem lenger oppe i innlegget.

Huskelisten etter et dødsfall – oppsummert:

Rett etter noen dør

• Få dødsattest fra legen
• Ta kontakt med et begravelsesbyrå
• Sjekk om den avdøde har noen krav eller ønsker for sin begravelse
• Informer om at personen har gått bort
• Få oversikt og samle regninger, avtaler og kontoutskrifter
• Skaff deg formuesfullmakt

I ukene etter dødsfallet

• Fastsett hvem som er delaktige i dødsboet
• Finne og sikre viktige dokumenter
• Skifte dødsbo
• Rydd opp i avdødes digitale liv
• Motta skifteattest
• Betale regninger
• Arveskifte og opprydding av dødsboet
• Avslutte den avdødes økonomiske og juridiske forhold

Ved å følge disse trinnene og søke profesjonell hjelp når det trengs, kan du lette prosessen, samtidig som du sikrer at den avdødes ønsker respekteres og eiendelene håndteres på riktig måte.
Vi håper disse tipsene er til hjelp.

Hvis den avdøde har leid et lager hos oss, kan du kontakte oss for mer informasjon.

Trenger du mer informasjon, kan du gå til disse sidene:

• Hjelp ved dødsfall – Jølstad begravelsesbyrå
• Gravferd – Regjeringen.no
• Gravferdsstønad – hvem kan få? – NAV.no
• Døden – en del av livet – Helsenorge